Posted in Uncategorized

KonMari og LiSiri

Plutselig er nesten hele sommeren over. I morges var det 8 grader og aldeles ingen sommerfølelse. Sjøl er jeg fornøyd så lenge det ikke er is og snø, men etter å ha gjennomgått absolutt alle klærne mine, vet jeg at selv midtvinters vil jeg ha nok gode, varme klær å ha på meg.

Jeg har nemlig lest boka til Marie Kondo – Magisk opprydding. Jeg kjøpte boka som e-bok, selvsagt. Alle klærne, skoa og veskene mine som var lagra i skap, kott, skuffer, hyller og knagger ble samla i en stor haug på stuegolvet. Det endte med at jeg fylte seks søppelsekker som Fretex fikk av meg. Innholdet burde absolutt være salgbart. Noe var kanskje modent for dynga, men Fretex samler også inn tekstiler til gjenvinning. Vi har rett og slett slutta å sortere tekstiler som restavfall.

Puh! Det var en liten jobb, og det føltes bra etterpå. Det er forsatt mye i skap og kott, men det er så fryktelig mye mere oversiktlig. Jeg måtte innstille hjernen på å være realistisk og ikke sentimental under sorteringa, og jeg måtte kjenne etter om jeg virkelig ble glad av  (does it spark joy?) plagget/ skoa/ veska. Vrient å kjenne forskjell på sentimentalitet og ‘sparks joy’.

Resultatet ble allikevel bra, og jeg trur jeg heretter lettere vil se på klærne mine med et kritisk blikk. Er de utslitte eller jeg ikke liker et plagg lenger, så skal det ikke legges bak i skapet i tilfelle-tilfelle. Jeg gjør unntak kun ved helt spesielle plagg av høy kvalitet. Slike plagg kan med hell hvile noen år bakerst i skapet og plutselig bli moderne igjen. Men de er ekstremt få. Kanskje bare to.

KonMari sier at etter klær kommer bøker – og jeg er i gang!

DSC_0004 (1)
Hvor mange av disse bøkene do not spark joy?

 

Posted in Håndverk, Historisk

Vikingmarked på Borre

Endelig kom jeg meg til vikingmarkedet. For det meste sto jeg i boden til Oseberg tekstilgruppe, men jeg traska rundt og beundra alt det fantastiske som var til salgs. Jeg handla litt og jeg sugde inn stemningen.

Mange var kledd i vikingantrekk, men alle kan komme som de er. Aktiviteter  arrangeres for barna og det er matservering.

Markedet tiltrekker seg de mest utsøkte viking-håndverkerne, og flerfoldige land er representert.

Lørdag kjøpte jeg meg en trekopp, for det manglet jeg. Kjempesmart å ha med på allslags turer. Lett, solid og trenger knapt rengjøring. (Er man på tur, så er man på tur.) Søndag snoket jeg rundt for å finne noe annet nyttig og endte opp med et skrin av never. Mannen (han på bildet) mente skrinet kunne være over hundre år gammalt, så jeg anser det som antikt. Det har en fantastisk patina, ser nesten ut som krokodilleskinn. Den som har eid det før har brukt det til tobakk. Lukta sitter fortsatt i. Lurer på om det kan mitt nye reisesyskrin, eller til smykker, eller noe helt annet.

DSC_0003

En av de dyktige kvinnene i Oseberg tekstilgruppe forsker på et bånd som ble funnet i oseberggrava. Etter å ha studert i mikroskop åssen båndet er vevd, begynner resultatet å bli muligens helt autentisk. Bånda er usedvanlig vakre.

 

Posted in Friluftsliv, Historisk

Til seters vi dro

I Vestfold finnes det fortsatt én seter som er i drift, nemlig Nordgardsetra. Jeg har vært nysgjerrig på denne setra lenge og på søndag dro Mannen og jeg til seters. Ja, riktig gjetta – for å gjøre oss fete.

Det var en regnfull dag, noe som grisen likte veldig godt. Nordgardsetra drives av 4H og her er det aktivitet hver sommer, med budeier og dyr. Fagre telemarkskuer står for melkeproduksjonen. Kuene beita et stykke fra husene, så de kom ikke med på bildene.

Budeiene lager ost og prim, og steker brød på utendørs bakerovn. Det er en besøksseter hvor besøkende lett kan spise seg stappmette på rømmegrøt og lefser. Snakker av erfaring..

 

Posted in Friluftsliv, Historisk

Midtsommerblot

Sommersolverv – en magisk natt. Se opp for tusser og troll, men slå gjerne av en prat med en vakker hulder.

image.jpeg

Midtsommerkrans laget av marikåpe, en kraftfull urt. Huldrefolket vasker ansiktet i duggdråpene som samler seg i bladene tidlig på deilige sommermorgener. En drikk av bladene vil få møydommen på plass igjen, om man angrer på at man kvitta seg med den.

I sannhet en kvinneurt som bærer den hellige Marias navn. Enkelte påstår den het Frøyas urt før kristendommens ankomst og at den dermed har har vært kvinners favoritturt gjennom århundrer.

Nå er vi midtveis i den lyse årstida. Nyt dagene – og nettene. Snart er mørket her igjen.

 

Posted in Friluftsliv

Trulte

Gjennom hele vinteren og våren har Mannen har pussa, overhalt, malt og renovert ei gammal snekke vi har skaffet oss. Endelig i går var det tid for sjøsetting. Jeg var nervøs. For snekka kunne velte og vi kunne få knust armer og ben og dø. Jeg har lett for katastrofetanker.

Det var ikke enkelt, men heldigvis gikk det bra.

Trulte kom på vannet uten skader, eller å ha skadet noen. Jeg trippa rundt og var tissatrengt av ren skrekk, men de andre koste seg med traverskran og båt i luftig svev.

Motoren ble starta. Verdens deiligste tøff-tøff-lyd fra FM-motor, altså fra Fredrikstad Motorfabrikk. Dessverre var det en kobling som oppførte seg ugreit, så skuta ble taua på plass i havna. Mannen skal fikse det superkjapt, sier han, og snart er vi ute på bøljan blå.

Legg merke til gardinene med måkemotiv. Valget av stoff er så godt som mitt eneste bidrag til snekka, rent bortsett fra å gå til anskaffelse av den sist høst. Ja, og navnet. Jeg syns ho skulle hete Trulte.